Arpeggio
Fem tilfeller å lytte til: den samme akkorden, én gang anslått på én gang, én gang brutt. De samme tonene, en annen innsats.
En akkord står i notebildet som en søyle: alle hoder over hverandre, alle toner på én gang. Bølgelinjen til venstre for den sier at de ikke skal komme samtidig, men raskt etter hverandre, nedenfra og opp. Ordet kommer av det italienske arpa, harpen — et instrument som ikke kan ta en akkord på noen annen måte.
På denne siden står hvert tilfelle to ganger ved siden av hverandre: til venstre uten tegnet, til høyre med. Den som lytter til begge, hører de samme tonene og en annen begynnelse. Det er nettopp det som skiller dette tegnet fra nesten alle andre på disse sidene: her endrer klangen seg virkelig, ikke bare bildet. Begge deler er målt etter — innsatstidene i klangen, bølgelinjen og hodenes plassering i det stukne bildet.
Akkorden blir ikke lengre av det. Tonene setter inn forskjøvet og slutter sammen; til slutt står den samme klangen, den er bare kommet dit en annen vei.
Akkorden uten tegn
Fire hoder over hverandre, én innsats: slik ser en akkord ut når det ikke står noe mer. Alle tonene begynner sammen og slutter sammen. Dette bildet er sammenligningspunktet for alt som følger — til høyre for det står det samme en gang til, og der er det nettopp denne ene innsatsen som endrer seg.
Nedenfra og opp
De samme fire tonene, nå med bølgelinjen. I klangen setter de inn etter hverandre, nedenfra og opp, og avstanden er så liten at det fremdeles høres ut som en akkord og ikke som en skala. Pilspissen er ikke nødvendig når det uansett brytes oppover; noen utgaver setter den likevel, for ikke å etterlate tvil.
Ovenfra og ned
Den samme akkorden, pilen peker nedover. Nå kommer den høyeste tonen først og den dypeste til sist. Det er betydelig sjeldnere og står mest der en bass skal klinge videre, eller der hånden kommer ovenfra. Den som lytter til de to bildene etter hverandre, hører forskjellen straks: de samme tonene, men bevegelsen går baklengs.
Den vidt spente akkorden
Her ligger tonene spredt over to oktaver, i bassnøkkelen. En hånd griper ikke det på én gang, og nettopp derfor finnes tegnet: bølgen gjør et uspillbart grep spillbart. I klaversats står det derfor særlig ofte, og der som regel uten pil.
Tegnet gjelder én akkord
To akkorder etter hverandre, og bare foran den første står en bølge. Den andre forblir en søyle. Det er svaret på et hyppig spørsmål: tegnet gjelder for akkorden det står foran, ikke for takten og ikke for stedet. Den som også vil ha den neste brutt, skriver enda en bølge.
Hvor raskt og hvilken vei
Hvor raskt det brytes, står ingen steder. Det avhenger av tempoet, av instrumentet og av stedets karakter: ved en rolig slutt kan bølgen ta seg tid, midt i et raskt løp er den nesten ett anslag. Én regel finnes det likevel — den øverste tonen bør falle på slaget når melodien ligger der oppe, og den nederste når bassen teller. Ingen av delene er trykt i en god utgave; det er spillerens sak.
Retningen står det derimot. Uten pil brytes det nedenfra og opp, og det er normaltilfellet. En pil nedover ved enden av bølgen snur det om: da kommer den høyeste tonen først. Begge tilfellene kan høres på denne siden, og i klangen står tonehøydene faktisk i omvendt rekkefølge.
Hva som står ved siden av
Hvilke toner en akkord består av, og hvilke som finnes: Artikulasjon. Andre tegn som foreskriver hvordan en tone spilles i stedet for hvilken: Ornamenter.
Notetegn · Artikulasjon · Ornamenter · Musikkuttrykk
Anotona gjør det for deg
Ta et bilde av et noteark, eller spill melodien — Anotona finner tonearten, setter notene og transponerer dem til hvilken som helst annen. Gratis.
Se AnotonaHver tone på denne siden er regnet ut, ikke skrevet av.