Musikalske former — hvordan et stykke er bygd
Seks byggemåter på én melodi: det som gjentas, det som vender tilbake, det som vender forandret tilbake — og det som står i en annen toneart.
Et stykke er mer enn en rekke toner. Det har en bygning: noe vender tilbake, noe står mellom tilbakekomstene, noe kommer forandret igjen. Denne bygningen kalles form, og den er grunnen til at et stykke på tre minutter ikke høres ut som tre minutter tilfeldighet.
På denne siden står den samme enkle melodien seks ganger, og hver gang er den bygd annerledes. Det som endrer seg, ligger ikke i tonene, men i rekkefølgen deres — og nettopp det lar seg telle.
Bildene er virkelig stukket og målt: bokstavene over avsnittene, de doble taktstrekene mellom dem og tonerekken i hvert avsnitt står i bildet og i klangen, og de to lar seg stille mot hverandre.
Ostinatet
Nederst løper et kort mønster, og det løper alltid likt. Ovenfor beveger melodien seg fritt videre. Mønsteret endrer seg ikke, det bare slutter — og så lenge det løper, bærer det alt som ligger oppå. Den som kjenner basfigurene i popsanger, kjenner ostinatet.
Kanonen
Den samme melodien to ganger, men ikke samtidig: den andre stemmen begynner senere og synger deretter tone for tone det samme. Det som da klinger sammen, har ingen tenkt ut særskilt — det oppstår av at én eneste melodi følger seg selv.
Viseformen
Tre avsnitt, og det første kommer uforandret igjen til slutt. Imellom står noe annet, slik at tilbakekomsten i det hele tatt kan høres som en tilbakekomst. Den enkleste bygningen som høres ut som en helhet, og derfor den vanligste som finnes.
Rondoen
Det samme avsnittet vender tilbake flere ganger, og mellom opptredenene står det hver gang noe nytt. Det tilbakevendende holder stykket sammen, det mellomliggende holder det i bevegelse. Jo oftere omkvedsavsnittet kommer, desto mer venter lytteren allerede på det.
Tema med variasjon
Temaet står enkelt der til å begynne med. Deretter kommer det igjen — utsmykket, omspilt, løst opp i mindre verdier. Støttetonene blir de samme, ellers var det ikke temaet lenger; alt imellom er nytt. Derfor heter det andre avsnittet A med et tegn.
Sonatformen
To temaer, og først står de i ulike tonearter: det første i grunntonearten, det andre høyere. I midten arbeides det med begge. Til slutt vender begge tilbake, og nå står også det andre i grunntonearten — denne utjevningen er hele meningen med formen.
De seks formene med ett blikk
Hver linje nevner bygningen og hva man kjenner den igjen på i bildet. Bokstavrekkene står nøyaktig slik over bildene på denne siden; de er talt og ikke anslått.
| Form | Bygning | Hva man ser det på |
|---|---|---|
| Ostinatet | ett mønster, løpende hele veien | Understemmen spiller den samme tonerekken tre ganger |
| Kanonen | én melodi, to ganger, forskjøvet | Den andre stemmen gjentar den første, to slag senere |
| Viseformen | A B A | Første og tredje avsnitt lyder likt tone for tone |
| Rondoen | A B A C A | Det samme avsnittet lyder tre ganger, uforandret |
| Tema med variasjon | A A′ | Hver fjerde tone i variasjonen er en tone fra temaet |
| Sonatformen | A B C A B | Det andre temaet lyder først høyere og til slutt i grunntonearten |
Hvordan en form leses
Avsnittene får bokstaver: det første heter A, det neste som er annerledes B, det deretter som er annerledes C. Vender et avsnitt tilbake, får det tilbake sin gamle bokstav — derfor leses viseformen som A B A og rondoen som A B A C A. Kommer det forandret tilbake, får det et tegn til.
I notebildet skiller en dobbel taktstrek avsnittene, og til slutt står en tykk sluttstrek. Ingen av dem er pynt: dobbeltstreken sier at noe nytt begynner her, uten at musikken stanser.
To av de seks formene bærer ingen bokstaver, for de har ingen avsnitt. I ostinatet løper det samme mønsteret uforandret mens det ovenfor beveger seg noe annet; i kanonen synger den andre stemmen den samme melodien, bare senere. Bygningen deres står oppå hverandre i stedet for etter hverandre.
Hva som står ved siden av
Hvordan linjene blir til toner: Lære å lese noter. Den strengeste av alle former, med seks forvandlinger av ett tema: Fuge. Hvordan en takt telles, før man teller hele avsnitt: Taktarter.
Anotona gjør det for deg
Ta et bilde av et noteark, eller spill melodien — Anotona finner tonearten, setter notene og transponerer dem til hvilken som helst annen. Gratis.
Se AnotonaHver tone på denne siden er regnet ut, ikke skrevet av.