Greptabell for trompet — hver tone med sitt grep
Alle toner på B♭-trompeten fra F#3 til C6 med ventilgrep, notert og klingende. Og hvorfor noen toner har et andre grep.
En trompet har tre ventiler, og med dem kan hver eneste tone spilles. Det høres lite ut for et helt instrument, og nettopp der ligger knepet: ventilene lager ikke tonene, de senker dem. Tonen selv lager leppen — alt etter spenningen svarer en annen naturtone, og rekken av disse naturtonene ligger allerede i røret.
Det ventilene gjør, får plass i én setning: den første senker to halvtoner, den andre én, den tredje tre. Den som trykker ned to, senker med summen; den som trykker ned alle tre, senker seks. Mer enn seks halvtoner trengs aldri, for da er den neste naturtonen under allerede nådd.
Av dette følger hele tabellen. Den står fullstendig nedenfor, og den er ikke avskrevet, men regnet ut — hvert grep er det som gjør den nærmeste naturtonen over til den søkte tonen.
Slik leses tabellen
En rad er én tone. Til venstre står den slik den står i notene, ved siden av slik den virkelig klinger, og til høyre grepet. De tre sirklene er de tre ventilene i den rekkefølgen fingrene ligger; den første er nærmest munnstykket. En fylt sirkel betyr trykket ned.
Sifrene ved siden av er den vanlige forkortelsen. «13» betyr første og tredje ventil, mens den andre blir oppe. En tone uten ventil kalles åpen og treffes med leppen alene.
| Notert | Klinger | Grep |
|---|---|---|
| F#3 | E3 | |
| G3 | F3 | |
| G#3 | F#3 | |
| A3 | G3 | |
| A#3 | G#3 | |
| B3 | A3 | |
| C4 | A#3 | |
| C#4 | B3 | |
| D4 | C4 | |
| D#4 | C#4 | |
| E4 | D4 | |
| F4 | D#4 | |
| F#4 | E4 | |
| G4 | F4 | |
| G#4 | F#4 | |
| A4 | G4 | |
| A#4 | G#4 | |
| B4 | A4 | |
| C5 | A#4 | |
| C#5 | B4 | |
| D5 | C5 | |
| D#5 | C#5 | |
| E5 | D5 | |
| F5 | D#5 | |
| F#5 | E5 | |
| G5 | F5 | |
| G#5 | F#5 | |
| A5 | G5 | |
| A#5 | G#5 | |
| B5 | A5 | |
| C6 | A#5 |
Hvor grepene kommer fra
Ventil 1 senker to halvtoner, ventil 2 én, ventil 3 tre. Dermed nås sju trinn: åpen, så 2, så 1, så 1 og 2 sammen, så 2 og 3, så 1 og 3, og til slutt alle tre. Det er nøyaktig trinnene fra null til seks halvtoner, uten hull og ingen to ganger.
Naturtonene gir utgangspunktene. De ligger ikke jevnt: langt fra hverandre nederst, tettere og tettere oppover. Derfor trenger det dype leiet alle seks senkningene, mens én eller to ventiler øverst allerede tetter avstanden til neste tone.
Her skjuler det seg en finesse: tre halvtoner kan gripes på to måter, med tredje ventil alene eller med første og andre sammen. Det vanlige er første og andre. Tredje drag blir da fritt til korrigering, for de dype kombinasjonene ligger av natur litt for høyt.
Hvorfor noen toner har to grep
Ligger en tone slik at to naturtoner kan nå den, finnes det to grep. Det ene går ut fra den dypere naturtonen og krever lite senkning, det andre fra den høyere og krever flere ventiler.
Tabellen setter det vanlige først. Vanlig betyr: fra den dypest mulige naturtonen, for den svarer sikrest. De andre er ingen nødløsning, men et verktøy — i raske løp sparer et andre grep iblant hele fingerskiftet, og i høyden treffer den mer bekvemme leppespenningen sikrere.
Hvorfor trompeten klinger dypere enn den står
Den vanlige trompeten står i B♭. Det betyr: når spilleren tar den noterte tonen han lærte aller først, klinger det i virkeligheten en tone en stor sekund dypere. Derfor står hele tabellen to ganger — til venstre slik det står i notene, ved siden av hva et piano ville spilt til.
Dette er ingen særhet ved nettopp dette instrumentet, men regelen for halve blåseorkesteret. Hvordan det hele henger sammen, og hvordan man regner om mellom de to spaltene, står hos Transponering.
Hva som står ved siden av
Noteverdiene og lengdene deres: Noteverdier. Hvordan man i det hele tatt leser noter: Lære å lese noter.
Anotona gjør det for deg
Ta et bilde av et noteark, eller spill melodien — Anotona finner tonearten, setter notene og transponerer dem til hvilken som helst annen. Gratis.
Se AnotonaHver tone på denne siden er regnet ut, ikke skrevet av.