Flerstemmighet — én melodi, fem satser
Fem satser å lytte til. Øverst i alle fem står den samme melodien; først det som ligger under, gjør den til enstemmighet, homofoni eller polyfoni.
Hvor mange stemmer som klinger, sier ennå ikke hvordan et stykke er bygd. To stemmer kan gå samme vei, bære hverandre eller hver gå sin egen — og det høres med én gang, uten at man kan et eneste fagord.
Derfor står den samme melodien fem ganger på denne siden. I alle fem bildene er den tone for tone den samme, etterregnet ut fra klangen. Det som skifter, ligger alltid under: ingenting, en annen stemme som går i samme takt, to liggende akkorder, en selvstendig stemme, eller den samme melodien enda en gang i enklere skikkelse.
De gamle navnene beskriver ikke annet enn det. Den som lytter til de fem bildene etter hverandre, trenger navnene etterpå bare for å slå opp.
Enstemmighet
Melodien alene. I intet øyeblikk klinger det mer enn én tone — på det, og på intet annet, hviler navnet. Om én person synger den eller hundre unisont endrer ingenting; først en tone som klinger samtidig i en annen høyde, gjør satsen flerstemmig.
Homofoni
En annen stemme går i samme takt: hver innsats bærer begge stemmene, ingen venter på den andre. Slik er en koral skrevet, og slik lyder et kor som synger akkorder. Melodien høres øverst fordi den ligger høyere, ikke fordi den beveger seg annerledes.
Melodi med akkompagnement
Under melodien ligger akkorder som bare sjelden skifter. Derfor klinger det fire toner samtidig noen få steder, og mellom dem bare melodien. Det er satsen i nesten hver sang med gitar eller piano: én stemme fører, resten bærer harmonien.
Polyfoni
Den andre stemmen begynner senere og går deretter sin egen vei — annen rytme, annen retning, en egen slutt. Det er hva polyfon betyr: ikke mange toner, men flere stemmer som hver har noe eget å si. Dens strengeste form er fugen.
Heterofoni
Begge stemmene spiller den samme melodien, den nederste enklere — den tar annenhver tone og lar resten ligge. Derfor hører hver tone under melodien til samme toneklasse som tonen ovenfor, og i denne satsen er det prøvesteinen. I Japan, Indonesia og arabisk musikk er det det vanlige tilfellet.
De fem satsene med ett blikk
Hver linje nevner det som kan telles i klangen: hvor mange toner som klinger samtidig, og hva satsen kjennes på. Tallene kommer fra bildene på denne siden, målt og ikke anslått.
| Sats | Toner samtidig | Hva man hører det på |
|---|---|---|
| Enstemmighet | 1 | Aldri to toner samtidig |
| Homofoni | 2 | Hver innsats bærer begge stemmene |
| Melodi med akkompagnement | opptil 4 | Akkompagnementet slår an bare to ganger |
| Polyfoni | 2 | Den andre stemmen begynner senere |
| Heterofoni | 2 | Nederst klinger samme tone som øverst |
Hva som skiller satsene
I en enstemmig sats klinger det aldri mer enn én tone. Det er enstemmighet — en sang uten akkompagnement, en gregoriansk melodi, en barnesang som en hel klasse synger. Selv hundre sangere i unison forblir enstemmige.
Beveger to stemmer seg i samme rytme, oppstår en akkordsats: hver innsats bærer begge stemmene. Det er homofoni i snever forstand, koralens sats. Svever melodien derimot over akkorder som bare sjelden skifter, taler man om melodi med akkompagnement — satsen i nesten hver sang med gitar eller piano.
Går stemmene sine egne veier, setter altså inn på ulike tidspunkter og holder hver sin rytme, er satsen polyfon. Heterofonien er til slutt det tilfellet som europeiske lærebøker lenge overså: to stemmer spiller den samme melodien, den ene enklere enn den andre. I musikken fra Japan, Indonesia og den arabiske verden er det det vanlige tilfellet.
Hva som står ved siden av
Hvordan to stemmer føres sammen: Kontrapunkt. Hva det blir av når et tema vandrer fra stemme til stemme: Fuge. Hva avstandene mellom to toner heter: Intervaller.
Anotona gjør det for deg
Ta et bilde av et noteark, eller spill melodien — Anotona finner tonearten, setter notene og transponerer dem til hvilken som helst annen. Gratis.
Se AnotonaHver tone på denne siden er regnet ut, ikke skrevet av.