Pianoets pedal — og hva den gjør med klangen
Fem tilfeller å lytte til. Til høyre står det samme stedet skrevet ut: så langt som det virkelig klinger under pedalen.
Foten spiller med. Trår man den høyre pedalen, løftes demperne fra alle strenger: en anslått tone slutter ikke lenger når tangenten slippes, men først når foten slipper pedalen. I notebildet endres ikke en eneste note — i klangen endres alt.
Nettopp det er gjort hørbart her. Til venstre står stedet uten pedal: fire fjerdedeler, hver så kort som den er skrevet. Til høyre står de samme tonene skrevet ut, hver notert så lang som den virkelig klinger under pedalen. Begge utgavene kan høres, og forskjellen er ingen melding, men noe man hører.
Hvorfor skrevet ut og ikke bare med tegnet? Fordi notesatsen på denne siden nok stikker tegnet, men ikke spiller det. Sto det til høyre bare tegnet, ville det klinge like kort som til venstre, og siden ville stilltiende påstå at pedalen ikke gjør noe. Den gjør noe, og dette er det.
Pedaltegn
Under systemet står ordet Ped., og der foten slipper, en stjerne. Notene over blir hva de er: fire fjerdedeler. Til høyre er de samme fire tonene notert slik de klinger under pedalen — den første holder takten ut, den andre litt kortere, og til slutt står alle fire sammen. Det er ikke annen musikk, det er den samme, skrevet ut.
Pedallinjen
Samme sted, samme pedal, annen skrivemåte. I stedet for ord og stjerne løper det under systemet en linje med to kroker: den første sier hvor foten går ned, den andre hvor den kommer opp, og mellom dem ser man med det samme hvor lenge pedalen blir liggende. I moderne utgaver er det den vanlige formen, nettopp der det skiftes ofte.
Pedalskiftet
To harmonier etter hverandre. Kroken midt på linjen betyr: slippe og trå igjen i samme øyeblikk. Til høyre hører man hva det gjør — den første harmonien klinger til taktstreken og er så borte, den andre begynner rent. Skiftet står nøyaktig på slaget der den nye harmonien kommer, verken før eller etter.
Pedal over harmoniskiftet
De samme to harmoniene, men pedalen blir liggende. Til høyre henger tonene fra første takt med bindebuer inn i den andre og klinger videre mens den nye harmonien allerede spiller. Til slutt står åtte toner samtidig i rommet. Iblant er det nettopp meningen; som regel er det feilen man først hører i sitt eget spill og sist legger av seg.
Den venstre pedalen: una corda
Den venstre pedalen forskyver mekanikken: hammeren treffer færre strenger, og tonen blir mykere og mattere. Den skrives som ord, una corda, og oppheves med tre corde. Tonehøyde og varighet endres ikke, og derfor klinger de to opptakene her likt — det som endres er fargen, og farge er det eneste dette opptaket ikke har.
Hva som står i bildet og hva som står i klangen
For det samme finnes to skrivemåter. Den eldre setter ordet Ped. der foten går ned og en stjerne der den kommer opp igjen. Den nyere trekker under systemet en klammelinje som er nøyaktig så lang som pedalen holdes — den er den mer nøyaktige, for man ser slutten i stedet for å lete etter den.
Når det skiftes, avgjøres av harmonien. Den som lar pedalen ligge over et harmoniskifte, lar begge harmoniene klinge samtidig; det fjerde eksemplet lar en høre det. Derfor står pedalskiftet nesten alltid nøyaktig på slaget der den nye harmonien kommer: slippe og trå igjen i samme øyeblikk, slik at den nye klangen tas med og den gamle blir utenfor.
Den venstre pedalen er noe annet. Den forskyver mekanikken slik at færre strenger anslås; tonen blir mykere og mattere, men ikke lengre. Den står som ord, una corda, og oppheves med tre corde. I opptaket på denne siden hører man ingenting av det — det kjenner tonehøyde og varighet, men ingen klangfarge.
Hva som står ved siden av
Noteverdiene og lengdene deres: Noteverdier. Hvordan man leser noter forfra: Lære å lese noter.
Notetegn · Pedaltegn · Musikkuttrykk
Anotona gjør det for deg
Ta et bilde av et noteark, eller spill melodien — Anotona finner tonearten, setter notene og transponerer dem til hvilken som helst annen. Gratis.
Se AnotonaHver tone på denne siden er regnet ut, ikke skrevet av.