Gitarstemminger
Ti stemminger for gitar, hver med sine seks strenger, avstanden til standardstemmingen og lyd: hvilken streng hvor, og hva det endrer.
En stemming sier hvilken tone hver av de seks strengene strammes til. Standardstemmingen er den nesten alt er skrevet for; de ni andre her endrer én streng eller alle på én gang — og dermed hvilke grep som blir lette og hvilke som blir vanskelige. Hver stemming står notert som akkord av de seks løse strengene og kan høres.
Standardstemming
E A D G B E — stemmingen som akkorddiagrammer, tabulatur og skoler tar utgangspunkt i. Avstandene er fire kvarter med en stor ters i midten (mellom tredje og andre streng); nettopp den ene uregelmessigheten gjør de vante grepene spillbare.
| Streng | Tone | Halvtoner mot standard |
|---|---|---|
| 6 | E | Uendret |
| 5 | A | Uendret |
| 4 | D | Uendret |
| 3 | G | Uendret |
| 2 | B | Uendret |
| 1 | E | Uendret |
Drop D
D A D G B E — bare den dypeste strengen senkes, en heltone. Dermed ligger en kvint under akkorden, og én finger over de tre dype strengene gir en powerakkord. Det vanligste avviket i rock og metal, fordi alt annet blir som før.
| Streng | Tone | Halvtoner mot standard |
|---|---|---|
| 6 | D | −2 |
| 5 | A | Uendret |
| 4 | D | Uendret |
| 3 | G | Uendret |
| 2 | B | Uendret |
| 1 | E | Uendret |
En halvtone lavere
Eb Ab Db Gb Bb Eb — alle seks strengene en halvtone ned. Grepene er de samme og alt klinger en halvtone lavere: for sangere som synes en låt ligger for høyt, og for et litt mykere anslag.
| Streng | Tone | Halvtoner mot standard |
|---|---|---|
| 6 | Eb | −1 |
| 5 | Ab | −1 |
| 4 | Db | −1 |
| 3 | Gb | −1 |
| 2 | Bb | −1 |
| 1 | Eb | −1 |
En heltone lavere
D G C F A D — alle seks strengene en heltone ned. Samme regnestykke som med halvtonen, bare lenger, og strengene blir merkbart slakkere. Den som spiller slik ofte, tar tykkere strenger.
| Streng | Tone | Halvtoner mot standard |
|---|---|---|
| 6 | D | −2 |
| 5 | G | −2 |
| 4 | C | −2 |
| 3 | F | −2 |
| 2 | A | −2 |
| 1 | D | −2 |
Drop C
C G C F A D — først alt en heltone ned, så den dypeste strengen enda en heltone. Powerakkordgrepet fra Drop D holder fortsatt, og lyden synker betydelig.
| Streng | Tone | Halvtoner mot standard |
|---|---|---|
| 6 | C | −4 |
| 5 | G | −2 |
| 4 | C | −2 |
| 3 | F | −2 |
| 2 | A | −2 |
| 1 | D | −2 |
DADGAD
Løse strenger: Dsus4
D A D G A D — de løse strengene gir Dsus4, en akkord uten ters som verken høres dur eller moll ut. Derfor passer den til sekkepipemelodier og til alt modalt; i keltisk musikk er DADGAD regelen.
| Streng | Tone | Halvtoner mot standard |
|---|---|---|
| 6 | D | −2 |
| 5 | A | Uendret |
| 4 | D | Uendret |
| 3 | G | Uendret |
| 2 | A | −2 |
| 1 | D | −2 |
Open G
Løse strenger: G dur
D G D G B D — slått an løst blir det G dur. Stemmingen til bottleneckblues og, uten den dypeste strengen, Keith Richards sin. Én finger på tvers av femte bånd gir subdominantens akkord, på sjuende dominantens.
| Streng | Tone | Halvtoner mot standard |
|---|---|---|
| 6 | D | −2 |
| 5 | G | −2 |
| 4 | D | Uendret |
| 3 | G | Uendret |
| 2 | B | Uendret |
| 1 | D | −2 |
Open D
Løse strenger: D dur
D A D F# A D — slått an løst blir det D dur, ofte kalt «Vestapol». Fyldigere enn Open G, fordi den dypeste strengen bærer grunntonen; stemmingen på mange gamle blues- og slideinnspillinger.
| Streng | Tone | Halvtoner mot standard |
|---|---|---|
| 6 | D | −2 |
| 5 | A | Uendret |
| 4 | D | Uendret |
| 3 | F# | −1 |
| 2 | A | −2 |
| 1 | D | −2 |
Open E
Løse strenger: E dur
E B E G# B E — samme avstander som Open D, en heltone høyere: løst blir det E dur. Tre strenger må dras opp for det, noe som sliter på dem — mange stemmer derfor heller Open D og setter kapo på andre bånd.
| Streng | Tone | Halvtoner mot standard |
|---|---|---|
| 6 | E | Uendret |
| 5 | B | +2 |
| 4 | E | +2 |
| 3 | G# | +1 |
| 2 | B | Uendret |
| 1 | E | Uendret |
Open C
Løse strenger: C dur
C G C G C E — løst blir det C dur, med grunntonen på tre strenger. Den dypeste strengen faller to heltoner og blir svært slakk, men stemmingen låter bred og orkestral.
| Streng | Tone | Halvtoner mot standard |
|---|---|---|
| 6 | C | −4 |
| 5 | G | −2 |
| 4 | C | −2 |
| 3 | G | Uendret |
| 2 | C | +1 |
| 1 | E | Uendret |
Slik stemmer du om
Alltid fra den dypeste strengen og oppover, og alltid opp til måltonen nedenfra: en streng som slippes ned ovenfra, fortsetter å skli. Med stemmeapparat: sett det i kromatisk modus, ellers leter det etter standardstrengene. Omstemming endrer spenningen på halsen, og de allerede stemte strengene følger med — gå runden to ganger.
Hva en åpen stemming er
I en åpen stemming danner de seks løse strengene til sammen en akkord — det holder å slå an uten å gripe noe. Én finger på tvers av alle strengene gir så neste akkord, og det er det slidespillet lever av. Prisen: de vante grepene stemmer ikke lenger.
Stemmeapparat · Gitar · Gitar
Anotona gjør det for deg
Ta et bilde av et noteark, eller spill melodien — Anotona finner tonearten, setter notene og transponerer dem til hvilken som helst annen. Gratis.
Se AnotonaHver tone på denne siden er regnet ut, ikke skrevet av.