Uregelmessige notegrupper
Seks måter å dele tiden på, hver av dem to ganger å lytte til: først den vanlige delingen, så samme strekning delt annerledes.
En uregelmessig notegruppe er verken en tonehøyde eller et tegn, men en deling av tiden: så mange noter der det ellers ville stått andre. Takten blir verken lengre eller kortere — den blir bare skåret opp på en annen måte.
Det lar seg forklare dårlig og høre godt. Derfor står hvert tilfelle på denne siden to ganger: én gang i den vanlige delingen, én gang med samme strekning delt i gruppen. Begge radene varer nøyaktig like lenge, og begge ligger på den samme tonen — da er tiden det eneste som skiller dem.
Åttedelstriol
3 åttedeler på 2 åttedelers tid — den klart vanligste gruppen. Den deler ett slag i tre i stedet for i to og høres i nesten hvert eneste swing- og bluesstykke. På trykk står den som regel uten klamme: bjelken holder den allerede sammen, tallet er nok.
Firedelstriol
3 firedeler på 2 firedelers tid. Samme deling som åttedelstriolen, en etasje høyere — det som deles, er ikke ett slag, men to på én gang. Den er merkbart vanskeligere å treffe, fordi den midterste noten faller mellom to slag og ikke har noe å holde seg i.
Sekstendelstriol
3 sekstendeler på 2 sekstendelers tid, altså en triol inne i en eneste åttedel. Den står sjelden alene: i løp og raske figurer følger flere etter hverandre, og da lyder hele takten jevnt raskere uten at tempoet endrer seg.
Duol
2 noter på 3 noters tid — triolen baklengs. Den forekommer bare i sammensatte taktarter som 6/8, der slaget fra begynnelsen er tredelt: der halverer duolen det et øyeblikk. I en taktart hvis slag allerede er todelt, var det ingenting for den å gjøre.
Kvintol
5 noter på 4 noters tid. Fem lar seg verken halvere eller tredele, og nettopp deri ligger tiltrekningen: den legger seg på tvers av pulsen og møter den først igjen på neste slag. Den spilles som én bevegelse, ikke som fem talte noter.
Sekstol
6 noter på 4 noters tid. Om man hører den som to trioler eller som tre par, avgjøres alene av betoningene — og om det er lærebøkene aldri helt blitt enige. På trykk gir begge det samme bildet; hvilken lesning som menes, røper musikken rundt.
Slik kjenner man igjen en uregelmessig notegruppe
På tallet. Det står over notene og sier hvor mange som er presset inn i strekningen — et tretall over tre åttedeler, et femtall over fem sekstendeler. Er notene bjelket, holder bjelken dem allerede sammen, og tallet står alene over; er de det ikke, trekker man en rett klamme rundt dem med tallet i midten.
Der forholdet ikke er innlysende, trykker noen utgaver begge tallene med kolon — et sjutall over sekstendeler kan i en sammensatt taktart bety sju på fires tid eller sju på seks’ tid. Står det bare ett tall, gjelder taktartens vanlige deling som det som erstattes.
Hvor lang en enkelt note blir
Regnestykket er hver gang det samme: man tar den lengden noten ville hatt uten gruppen, og ganger den med det erstattede tallet delt på sitt eget. En åttedel i en åttedelstriol varer altså to tredeler av en vanlig åttedel, en sekstendel i en kvintol fire femdeler.
I praksis regner ingen det ut midt i spillet. Man teller gruppen som sin egen enhet — ta-te-ti for tre, ta-te-ti-te-ta for fem — og passer bare på at første note faller på slaget, og at neste slag kommer til rett tid. Tallene over er til å etterregne med, ikke til å spille etter.
Hvor den vanlige delingen står
Denne siden forklarer unntaket. Det den erstatter — hele, halve, firedels- og åttedelsnoter med pausene sine — står hos Noteverdier. Hvilket slag en takt i det hele tatt har, og hvorfor duolen bare dukker opp i visse taktarter, står hos Taktarter.
Notetegn · Noteverdier · Musikkuttrykk
Anotona gjør det for deg
Ta et bilde av et noteark, eller spill melodien — Anotona finner tonearten, setter notene og transponerer dem til hvilken som helst annen. Gratis.
Se AnotonaHver tone på denne siden er regnet ut, ikke skrevet av.